Redaktør: Transportøkonomisk institutt

Hovedside/ / Økonomiske virkemidler/ Tilskudd tilgjengelighet kollektivtransport

Tilskudd tilgjengelighet kollektivtransport

Forfatter 2014: Miriam Søgnen Haugsbø, Urbanet Analyse

Det er et transportpolitisk hovedmål at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om tilskudd til tiltak for å øke tilgjengeligheten til kollektivtransporten. Ordningen skal styrke samarbeidet mellom offentlige aktører på området. Tildeling av omsøkte midler for 2015 gjøres i desember 2014. Nye regler er ventet for 2016. 

Foto: Flemming Dahl/Samferdsel

1 Problem og mål i NTP (2013-2024)

Universell utforming er et av fire hovedmål i Nasjonal Transportplan (2013-2024);

Transportsystemet skal i så stor grad som mulig kunne benyttes av alle, i alle aldre og med ulike forutsetninger. Målet er å bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet. Regjeringen vil i planperioden videreføre arbeidet med å gjøre det statlige transportsystemet universelt utformet. For å få en sammenhengende reisekjede som er universelt utformet, foreslås også tiltak for å bedre samarbeidet om universell utforming på tvers av forvaltningsnivåene. Viktige indikatorer for å følge opp etappemålet om at hele reisekjeder blir universelt utformet, er;

  • Andel holdeplasser på riksvegnettet som er universelt utformet
  • Andel viktige kollektivknutepunkt som er universelt utformet

NTP (2013 - 2024) slår fast at det til tross for gjennomføring av tiltak de siste årene fortsatt er et betydelig behov for oppgradering og ombygging av holdeplasser og knutepunkt både langs riksveger, fylkesveger og kommunale veger. I 2011 manglet 6 500 holdeplasser langs riksvegnettet universell utforming. NTP legger derfor i planperioden opp til at over 900 holdeplasser, som utgjør ca. 15 pst. av totalt antall holdeplasser langs riksveg, skal oppgraderes til universell utforming. I samarbeid med fylkeskommunene skal det pekes ut viktige knutepunkt i fylkene, og det legges opp til at i overkant av 100 blir universelt utformet i perioden. Knutepunktene skal prioriteres ut fra kriterier knyttet bl.a. til antall trafikanter og omstigingsbehov. I tillegg vil det komme tiltak for universell utforming i de nye helhetlige bymiljøavtalene. Det skal pekes ut nye stamruter for kollektivtrafikken på veg. 

til toppen

2. Statlig tilskuddsordning for økt tilgjengelighet

Et viktig virkemiddel for å nå målet om et universell utformet transportsystem er den statlige tilskuddsordningen for økt tilgjengelighet i kollektivtransporten. Ordningen administreres av Statens Vegvesen, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

Formålet med tilskuddsordningen er å få en raskere og bedre koordinert innsats fra alle aktører i arbeidet med å bedre tilgjengeligheten i kollektivtransporten og bidra til hele reisekjeder med universell utforming.

Kommuner og fylkeskommuner kan søke om tilskudd. Gjennom tilskuddsordningen kan man få finansiering til inntil 75 prosent av kostnadene til godkjente kommunale og fylkeskommunale tiltak. Det vil si at det kreves 25 prosent egenandel.

Statens Vegvesen utarbeider et samlet forslag til prioritering som forelegges Samferdselsdepartementet for endelig behandling. For budsjettåret 2015 var søknadsfristen 1.april 2014. Tildeling fra tilskuddsordningen for 2015 vil foreligge når Stortinget har behandlet budsjettet i desember 2014.

Departementet tar sikte på å videreføre tilskuddsordningen i planperioden, og vil gjøre den mer treffsikker fra neste søkerrunde i 2015. For å vise tiltakets muligheter beskrives her nå gjeldende regler. Tiltaksbeskrivelsen vil bli revidert når nye regler er kommet.

Typer tiltak som kan få midler

Det kan søkes om midler innenfor et bredt spekter av tiltak:

  • Helhetlig planlegging der formålet er systematisk og koordinert arbeid for å bedre tilgjengeligheten til kollektivtransporten
  • Informasjonstiltak (for eksempel sanntidsinformasjonssystemer)
  • Tiltak for oppgradering av eksisterende kommunal/fylkeskommunal infrastruktur. Det er ikke anledning til å søke om midler til nye anlegg.

Prosjekter som søker delfinansiering fra tilskuddsordningene skal inneholde enkle og kostnadseffektive løsninger som direkte medvirker til universell utforming av kollektivtransporten. For eksempel adkomst til kollektivtransporten eller tiltak som sikrer sammenhengende reisekjeder.

I kategorien tiltak for oppgradering av infrastruktur vil prioritet bli gitt til:

  • Prosjekter/tiltak på trafikktunge strekninger, i knutepunkter og ved sentrale målpunkter
  • Prosjekter/tiltak som bygger opp under statlig satsing
  • Tiltak på hele reisestrekninger, uavhengig av infrastruktureier/forvaltningsnivå

I de tilfeller der tilskuddsmidlene benyttes til å gjennomføre fysiske tiltak er det ikke anledning til å søke om midler til nye anlegg. Midlene skal kun benyttes til å oppgradere eksisterende infrastruktur. Det er heller ikke anledning til å søke om midler til tiltak på riksveg eller jernbane.

Det legges også vekt på at søkere tidligere har vist god gjennomføringsevne i sine prosjekter og at krav til søknaden er oppfylt (planavklaring, egenandel, brukermedvirkning).

Tiltakene det søkes om tilskudd til skal være realistiske å gjennomføre i tildelingsåret. Det stilles videre krav om at statens økonomireglement følges, og krav om dialog og rapportering under gjennomføringen av prosjektet.

til toppen

3. Supplerende tiltak

Ordningen kan finansiere inntil 75 prosent av kostnadene til godkjente kommunale og fylkeskommunale tiltak/prosjekter. Det kreves en egenandel på minst 25 prosent av tiltakets totale kostnad. Forpliktende politiske vedtak for en lokal egenandel, og dokumentasjon på dette, skal følge søknaden. Egeninnsats i kommunen/fylkeskommunen kan inngå som en del av egenandelen. Dette må da evt. presiseres i søknaden og fremkomme i kostnadsoverslaget.

Vedtatt reguleringsplan skal foreligge ved søknadstidspunktet, dersom tiltaket krever dette. Søkes det om midler til flere delprosjekter skal det fremmes en søknad for hvert delprosjekt.

til toppen

4. Typer tiltak som har fått støtte:

Vi har ikke oppdaterte nasjonale data for tidligere tildelinger fra tilskuddsordningen eller dens forgjenger (BRA-ordningen). Urbanetts evaluering av effekter av tiltak satt i verk i 2006-2007 (Ruud m.fl. 2008) gir et bilde av fordelingen på typer tiltak.

De fleste tiltakene som fikk støtte i løpet av 2006 og 2007 var innenfor kategorien infrastruktur med hele 111 prosjekter. 44 planleggingstiltak, 21 informasjonstiltak og 3 tiltak innenfor kategorien kjøremateriell fikk også støtte. Et tiltak i kategorien annet fikk støtte.

 

 image004.png

Figur 1: Antall prosjekter som er bevilget midler i hver tiltakskategori. 2006 og 2007. Kilde: Ruud m fl 2008.

til toppen

5. Virkninger og erfaringer fra ordningen

Det er gjennomført to evalueringer av ordningen, henholdsvis av Urbanet Analyse i 2008 (Urbanet Analyse, rapport 10/2008) og Transportøkonomisk institutt i 2012 (TØI-rapport 1235/2012). Evalueringene har vist at tilskuddsordningen har hatt en positiv effekt.

Tilskuddsordningen bidrar til økt tilgjengelighet til kollektivtransporten, styrket samarbeid mellom aktørene og til å øke kompetansen på fagområdet. Tiltakene som gjennomføres med støtte fra ordningen er med på å redusere barrierene til kollektivtransporten.

Evalueringen som ble gjennomført av Urbanet Analyse snaue to år etter at tiltakene ble iverksatt viser at tiltakene bidrar til å heve kvaliteten på kollektivsystemet, selv om den korte tidshorisonten gjør det vanskelig å anslå effektene av tiltakene. Tiltakene har vært kvalitetshevende hovedsakelig på to måter:

  • Gjennom en betydelig standardforbedring av en rekke holdeplasser
  • Gjennom informasjonstiltak som gjør det enklere å orientere seg i kollektivsystemet

Videre har tiltakene bidratt til et økt fokus på, og kunnskap om, universell utforming. Man ser også en økt vilje til å bruke midler på universell utforming hos kommunene, og gjerne på tiltak som ellers ikke ville har blitt prioritert. Under arbeidet med Urbanetts prosjektet ble rapporteringene fra de ulike prosjektene gjennomgått og strukturert, og det ble utviklet en nettside www.bra-tiltak.no, som inneholder en database med alle rapporterte prosjekter. Her finnes det informasjon om prosjektene som er rapportert, organisert etter type tiltak, målgruppe, søker mv (Ruud m.fl. 2008).

Transportøkonomisk institutts evaluering fra 2012 evaluerer en rekke tiltak som har fått støtte gjennom BRA-ordningen. Evalueringen er basert på før-etterundersøkelser der en har brukt flere metoder. En har blant annet foretatt intervjuer med førere som arbeider på strekninger der tiltak har blitt gjennomført, følgestudier der funksjonshemmede ble fulgt i reisesituasjoner på utbedrede strekninger og en surveyundersøkelse blant kollektivreisende på strekningen før og etter gjennomføringen av tiltaket samt analyser av selskapenes passasjerstatistikk (Aarhaug og Elvebakk 2012).

Studien viser at de ulike tiltakene som ble undersøkt har ført til en lavere terskel for å bruke kollektivtransporten, og mange oppga at det var enklere å bruke kollektivtransporten. Førerne pekte på at på- og avstigning går raskere på holdeplasser som er utbedret.

Videre ble det påvist en trafikkøkning på de aktuelle strekningene. Samtidig er det i rapporten understreket at denne effekten ikke kan sees på som en direkte konsekvens av tiltakene, men delvis som en del av en generell trend i samfunnet. Tiltakenes kan imidlertid ha forsterket denne trenden på de aktuelle strekningene (Aarhaug og Elvebakk 2012).

til toppen

6. Søknadsansvar og samarbeid

For å se hele reisekjeden i sammenheng anbefales det at søkeren inngår et samarbeid med andre aktører, slik som kommuner, Statens vegvesen, Jernbaneverket osv, der det er aktuelt. I søknaden skal samarbeidspartnere spesifiseres.

Utvalgte kommuner inviteres til å søke på midlene. Dette gjelder:

  • Fylkeskommuner og kommuner som deltok i prosjekter knyttet til K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner (koordinert av Miljøverndepartementet, se: http://uu-k1.no/)
  • Bykommuner og randkommuner til storbyene som gjør en innsats for bedre tilgjengelig kollektivtransport.

Det legges vekt på brukermedvirkning. Tiltakene skal planlegges og gjennomføres i samarbeid og dialog med de kommunale og fylkeskommunale rådene for mennesker med nedsatt funksjonsevne og funksjonshemmedes interesseorganisasjoner.

Søknader fra kommuner og fylkeskommuner sendes elektronisk til Statens vegvesen regionvegkontor. Det skal sendes kopi av søknaden til fylkeskommunen. Søknadsskjema finnes på Statens vegvesens hjemmeside. Spørsmål om ordningen og søknader kan stilles til Statens vegvesen regionalt, se tabell 1.

Tabell 1: Oversikt over hvor en skal henvende seg med spørsmål

Fylker

Adresse for søknad/spørsmål

Statens vegvesen, Region Øst
Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Østfold

Firmapost-ost@vegvesen.no

Statens vegvesen, Region sør
Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder

Firmapost-sor@vegvesen.no 

Statens vegvesen, Region vest
Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane

Firmapost-vest@vegvesen.no

Statens vegvesen, Region midt
Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

Firmapost-midt@vegvesen.no

Statens vegvesen, Region nord
Nordland, Troms, Finnmark

Firmapost-nord@vegvesen.no

 

 

til toppen

7. Utfordringer

Begge de siterte evalueringene peker på utfordringer og forbedringsmuligheter. Hovedbudskapet er at de som er avhengig av et universelt utformet kollektivtilbud ikke vil kunne reise kollektivt på hele reisen, men at tiltakene som er iverksatt har hatt effekt på deler av reisen.

Ruud m fl (2008) peker på at det er mange enkelttiltak blant de gjennomførte prosjektene, og at en prioritering av hele strekninger og helhetlig satsing kan tenkes å gi betydelige effekter gjennom en mer helhetlig virkemiddelbruk (Ruud m.fl. 2008).

I Aarhaug og Elvebakks rapport (2012) rapport påpekes det at de gjennomførte tiltakene ikke dekker hele reisekjeden for funksjonshemmede kollektivtrafikanter, og at det derfor gjenstår en del før tiltakene har en optimal utforming. Følgestudien vist bland annet at kontinuerlig oppfølging og vedlikehold samt opplæring personelle er viktig.

Videre uttrykte mange respondenter at de var overrasket over hvor tilgjengelig kollektivtransporten var, noe som taler for at det kan jobbes mer med å informere om tiltakene som igangsettes (Aarhaug og Elvebakk 2012).

I de någjeldende kravene legges det tydelig vekt på å møte disse utfordringene. 

til toppen

8. Litteratur

Aarhaug, J. og Elvebakk; B. 2012
Universell utforming virker - evaluering av tiltak i kollektivtrafikken. TØI rapport 1235/2012.

Samferdselsdepartementet 2013
Meld. St. 26 (2012-2013). Nasjonal Transportplan 2013-2024.

Ruud, A., Næss Kjørstad, K. og Servoll, E. 2008
Tilskuddsordningen for bedre tilgjengelighet til kollektivtransport i kommunesektoren. UA- rapport 10/2008.

Statens Vegvesen 2013
«Tilskuddsmidler til kollektivtransporten.» http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Universell+utforming/Tilskuddsmidler+-+BRA [Lest: 15.10.2013]

til toppen