Redaktør: Transportøkonomisk institutt

Hovedside/ Tilpasning/ Luft og vannforurensning/ Endret bruk av salting

Endret bruk av salting

Forfatter 2014: Kjersti Wike Kronvall og Åge Sivertsen; SVV

Bruk av salt i vinterdriften kan skade innsjøer, grunnvann, vegetasjon og økosystemer langs våre veger. Med et generelt lavt strekningsvis saltforbruk på store deler av det saltede vegnettet vil miljøskader i stor grad kunne unngås. Det finnes er rekke forskjellige tiltak for redusert saltbruk, uten at dette vil påvirke fremkommelighet og trafikksikkerhet på en negativ måte.

1. Problem og formål

Kravet om god framkommelighet og trafikksikkerhet for vegtransporten er av stor samfunnsmessig betydning. Samtidig setter vannforvaltningsforskriften, og andre forskrifter miljøkrav som kan ha betydning for praksisen for vegsaltingen. Det er påvist at vegsalt kan ha negativ påvirkning på miljøet langs saltede veger. Ved å kartlegge beliggenheten og å finne tålegrenser for overflatevann, grunnvann og vegetasjon, er det mulig å tilpasse saltpraksisen for ulike områder og naturtyper.

til toppen

2 Beskrivelse av tiltaket

Punktene nedenfor oppsummerer tiltak som kan bidra til å sikre et lavt saltforbruk. Tiltakene ble beskrevet i Statens vegvesens prosjekt «Salt SMART» og er i stor grad iverksatt for statlige og fylkeskommunale veger gjennom kontraktsrulleringen, ny Håndbok R610 (Statens vegvesen 2012a) og saltinstruks, men kan også være aktuelle for kommunale veger.

  • Sikre et driftsopplegg hos entreprenørene med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og innføre insentiver som ivaretar et lavt saltforbruk
  • Ikke gjennomføre krav om "bar veg" i kalde klimasoner
  • Ikke gjennomføre krav om "bar veg" på veger med lite trafikk (ÅDT under 2000)
  • Sette egne krav for de store hovedveger med høy fart og mye trafikk
  • Sette strenge krav til bruk av salt på vinterveger uten krav til "bar veg"
  • Sette strenge krav til syklustider for brøyting og salting på veger med krav til "bar veg"
  • Sikre kort tiltakstid gjennom gunstige lokaliseringer av saltlagre mv.
  • Maksimal hastighet 40 km/t for brøyting på veger med krav til "bar veg"
  • Sette kvalitetskrav (restsnømengde) etter brøytetiltak på veger med krav til "bar veg"
  • Sette krav til bruk av egnet utstyr for effektiv slapsefjerning på veger med krav til "bar veg"
  • Sette strenge krav til bruk av salt ved lave temperatur
  • Ikke salting i snøvær under -6 °C (lengre perioder)
  • Krav om bruk av fastsand ved lave temperaturer
  • Sette lengre tidskrav til oppnåelse av bar veg for hele vegbredden etter endt snøvær
  • Krav til kompetansebevis for utførende
  • Forbedre instrukser for bruk av salt
  • Forbedre oppfølgingen fra byggherren av entreprenørenes saltforbruk og saltpraksis
  • Saltløsning skal benyttes til anti-ising og tiltak skal utføres kort tid før forventet tilfrysing
  • Sette krav til maks kornstørrelse for salt til bruk på veg
  • Sette krav til bruk av meteorologiske data, overvåkning, mv.
  • Forbedre kvaliteten på leveringer fra automatisk dataoppsamling på kjøretøyene
  • Sette krav til spredere mht. spredebilde, nøyaktighet mv.
  • I definerte miljøsoner kan det settes spesielle krav til utstyr med særlig gode egenskaper for mekanisk fjerning av snø og is.

figur 1

Figur 1: Salting av vei.

Mer utdypende informasjon om de ulike temaene kan finnes ved å følge lenkene til de aktuelle rapportene i referanselisten.

til toppen

3 Supplerende tiltak

I en rapport fra Statens vegvesen (2010a) er det foreslått en rekke tekniske tiltak for håndtering av vegsalt.

Beskyttelse av grunnvann eller vassdrag:

  • Kantstein og sluk
  • Tette grøfter med oppsamling
  • Vanlige grøfter med oppsamling
  • Optimalisering av rensebasseng i forhold til å fortynne og utjevne avrenning med høy saltkonsentrasjon
  • Endre brøyteprosedyrer
  • Beliggenheten til snødeponier
  • Infiltrasjon der grunnvann ikke benyttes
  • Endret utslippspunkt
  • Beskyttelse av drikkevannsbrønner langs veg

Beskyttelse av beplantning langs veg:

  • Saltskjerm
  • Forhøyet midtrabatt
  • Utskiftning av saltholdig jord
  • Gjødsle/kalke for å unngå vekstproblemer på grunn av vegsalt
  • Vanning og vasking
  • Benytte salttolerant vegetasjon

til toppen

4 Hvor er tiltaket egnet

I Statens vegvesen skal det utarbeides ytre miljøplaner for alle driftskontrakter som dekker riks- og fylkesvegnettet i landet. Disse planene skal inneholde blant annet en oversikt over miljømål, risikovurdering og tiltak. Tiltakene skal beskrives slik at de kan tas rett inn i konkurransegrunnlaget og være enkle å prissette for entreprenøren.

For vintervedlikehold i områder som er sårbare for vegsalt, bør det tas spesielle hensyn og/eller gjøres spesielle miljøtiltak for å unngå skade på miljøet. Statens vegvesen har utviklet en metodikk som gir en grov oversikt over hvor bruk av vegsalt kan være et problem i forhold til innsjøer, grunnvann, private drikkevannskilder, vannverk og verdifull vegetasjon (Figur 2).

 figur 2

Figur 2: Metode for å identifisere natur som er sårbar for vegsalt.

På veger som ikke er klassifisert som røde eller gule, fører dagens saltforbruk ikke til risiko for miljøskade eller det er uavklart (figur 2). På vegstrekninger som er markert som gule eller røde fører saltforbruket til middels eller høy risiko for miljøskader. På disse strekningene bør saltforbruket reduseres og/eller det bør gjøres spesielle miljøtiltak.

til toppen

5 Faktisk bruk av tiltaket - Eksempler

Tiltakene i avsnitt 2 brukes i økende grad i de ordinære driftskontraktene for statlige og fylkeskommunale veger.

På definerte sårbare strekninger kan et tiltak være å benytte svært lite vegsalt. Med en høyere grad av mekanisk fjerning kan saltbruken reduseres, men dette er mer ressurskrevende.

Det har blitt gjennomført forsøk med vegsweeper i Ålesund (Figur 3). Under testing ble det avdekket en del driftsproblemer med utstyret. Av denne grunn ble det ikke gjennomført nok kontrollerte driftsforsøk med dettet utstyret.  Entreprenør og byggherre har likevel kunne opparbeidet seg nyttige erfaringer med utstyret:

  • Potensial for redusert saltforbruk, men har ikke greid å utnytte dette fullt ut
  • Gir svært gode føreforhold
  • Metoden gir god effekt av saltløsning

unnamed

Figur 3: Forsøk med vegsweeper i Ålesund

 I Elverum ble slapsegrind testet ut (Figur 4). Dette er enklere utstyr enn vegsweeper og det har ikke medført noen driftsproblemer. Forsøkene i Elverum har vist at utstyret gir god effekt ved temperaturer rundt 0 ºC, og at i perioder med lave temperaturer har salt dårlig effekt og bruken bør begrenses.

 unnamed

Figur 4: Testing av slapsegrind i Elverum

 

til toppen

6 Miljø- og klimaeffekter og konsekvenser

Det foreligger to hovedgrupper kjemikalier som kan brukes i vinterdriften; kloridbaserte og organiskbaserte kjemikalier, hvorav førstnevnte brukes i vinterdriften av norske veger. Begge typer kjemikalier kan gi skader på miljøet.

Organiske kjemikalier kan brytes ned til karbondioksid og vann under optimale forhold, noe som er avhengig av mengder kjemikalie, oksygentilgang, tilgang på næringsstoffer, temperatur, kornfordeling, dyp til grunnvannet og oppholdstid. Skader kan oppstå ved ufullstendig nedbrytning.

Kloridbaserte kjemikalier kan skade flora og fauna i innsjøer, føre til saltsjiktning i innsjøer, salt i grunnvann og skade på vegetasjon (naturlige- og kulturplanter), samt i jord (Meland 2010, Nyheim 2011, SVRØ 2010, SVV 2008b, 2010b, 2010c, 2010d, 2010f, 2011a, 2011c, 2011d, 2012b, 2012c, 2012d).

Undersøkelser viser at bunndyrsamfunn i elver ikke endrer seg vesentlig som følge av vegsalting og at fisk er såpass robuste at skader på grunn av salt sannsynligvis ikke vil forekomme. Det kan imidlertid skje endringer i artssammensetningen for planktonalger ved konsentrasjoner som kan opptre i vegnære innsjøer (SVV 2011a). Det er både metaller og salt i avrenningen fra veger, og saltet kan være med på å løse metallene slik at de blir lettere tatt opp i organismer som lever i vann. Det er dokumentert (SVV 2010b, 2010c, 2010f, SVRØ 2010) at saltsprutskadene på trær og busker langs vegene er større enn tidligere.

Det er ikke funnet tydelige tegn på at gras og urter i vegkanten er like påvirket som trær og busker, men det er indikasjoner på at enkelte arter lettere kan påvirkes enn andre. Det er ikke funnet tydelig forskjell på effekter av salt og andre kjemikalier for småplanters vekst. Det er sannsynlig at vanning av planter om våren reduserer skadeomfanget, mens det ikke ble målt tydelige effekter av spyling av trær i mildværsperioder om vinteren (SVRØ 2010). Det kan ikke lages klare tålegrenser for vegetasjon, da variasjonene i genetikk, jordforhold og klima er så store at slike tålegrenser blir for kompliserte å lage.

Undersøkelser som er gjennomført for å dokumentere miljøkonsekvenser ved salting av veger fins på hjemmesiden til Salt SMART prosjektet, de mest aktuelle rapportene (med direktelink) kan også finnes i referanselisten. 

til toppen

7 Andre virkninger

De beskrevne tiltakene er vurdert til å ikke ha negativ innvirkning på trafikksikkerheten i det omfanget de pr i dag innføres på statlige og fylkeskommunale veger. Redusert saltbruk vil kunne ha positiv virkning på korrosjon på kjøretøy og tekniske installasjoner, men denne virkningen er ikke målt eller beregnet for de presenterte tiltakene.

til toppen

8 Kostnader

Det er flere faktorer som er viktige for saltforbruket; strategisk grep, tiltak som er knyttet opp mot kontraktregimet og tiltak av mer metodisk art. Forslagene vil være svært ulike både med hensyn på kostnader og effekter på saltforbruket. Tiltakene kan grupperes med hensyn til viktighet og effekt i prioritert rekkefølge:

  1. Styrende faktorer og tiltak knyttet til kontraktregimet
  2. Strategivalg knyttet til begrensninger ut fra saltets egenskaper (når og hvor)
  3. Tiltak knyttet til gjennomføringen av salttiltak (hvordan)

Generelt er det ikke en motsetning mellom gode kjøreforhold og et lavt saltforbruk, men kostnadene vil kunne bli vesentlig høyere.

Det er laget noen enkle beregninger for ulik ressursbruk og som medfører ulike kostnader. Statens vegvesen har ikke innsikt i de eksakte kostnadstall for entreprenørene og kan ikke vurdere hvordan de ulike kostnadselementene fordeler seg. Det er også vanskelig å ha en god referanse for «normal kostnader» for dagens kostnader med en gitt standard. 

til toppen

9 Formelt gjennomføringsansvar

Gjennomføring av tiltakene ligger hos vegeier, hhv stat, fylkeskommune og kommune. 

til toppen

10 Utfordringer og muligheter

Utfordringene til å få gjennomført en god vinterdrift med et lavt saltforbruk ligger på mange plan. Det er flere forutsetninger som må være tilstede for å kunne gjennomføre en best mulig styring av vinterdriften. Det er viktig at det arbeides med insentiver som gir motivasjon til å gjennomføre en bedre vinterdrift og det er viktig at entreprenøren har både tilstrekkelig evne og vilje til å utføre en mer optimal vinterdrift. God kompetanse hos alle involverte parter er derfor viktig. 

til toppen

11 Referanser

Meland, S. 2010
Ecotoxicological Effects Of Highway And Tunnel Wash Water Runoff. Ås, Universitetet for Miljø- og biovitenskap. Phd avhandling.

Nyheim, M. T. 2011
Biotilgjengelighet og opptak av antimon, kadmium, kobolt og sink i øyenstikkernymfer (Odonata, Anisoptera) som funksjon av økende veisaltkonsentrasjoner - et tracereksperiment. Ås, Universitetet for Miljø- og biovitenskap. Masteroppgave.

Sellevold, J. 2011
Transport av vegsalt til et grunnvannsverk -Metode for sårbarhetsvurdering. Trondheim, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet. Masteroppgave.

Statens vegvesen, Region øst 2010
Vinterspyling av nyplantede trær for å redusere omfanget av sprutskader fra avisningskjemikalet natriumklorid NaCl. Ressursavdelingen, Statens vegvesen. Rapport nr 2615.

Statens vegvesen, Vegdirektoratet (SVV)

Wike, K., Haaland, S., Turtumøygard, S. and Kitterød, N.-O. 2011
Spatial vulnerability assessment for road deicing salt on surface water using GIS.
Proceedings.

til toppen