Redaktør: Transportøkonomisk institutt

Fjernarbeid

Forfatter 2011: Tom Julsrud, TØI

Som miljøtiltak har fjernarbeid flere fordeler. Det er i sin enkleste form billig å iverksette, og det blir i de fleste tilfeller positivt tatt i mot hos dem det angår. Effekten av fjernarbeid på trafikkmengde og reduksjon av utslipp av miljøgifter er vanskelig å beregne, blant annet fordi fjernarbeid i en del tilfeller kan stimulere til nye bilreiser i nærmiljøet.

Målrettet bruk av fjernarbeid som et miljøtiltak, i kombinasjon med andre virkemidler for å dempe bilbruken på arbeidsreiser, kan imidlertid forventes å gi en viss reduksjon av arbeidsreiser i byer og tettsteder. Tiltaket kan også bidra til å fordele trafikken utover døgnet, slik at rushtidstrafikken kan dempes.

1. Problem og formål

Siden bilen ble ”allemannseie” i 1960 - 70-årene har mobiliteten i det norske samfunnet økt kraftig. Mens vi i 1960 forflyttet oss nærmere 4 km daglig med personbil, har dette økt til ca 30 km i 2009(Vågane, Brechan, and Hjorthol 2011). Den økende geografiske mobiliteten faller sammen med en sterk vekst i bruken av tele- og informasjonsteknologi. Fra 1960 og frem til 1998 ble tilgangen til privat telefon i befolkningen nær femdoblet, fra 20 til 97 prosent. Bruk av mobiltelefon, som først ble vanlig på begynnelsen av 80-tallet brukes nå av 97 prosent av befolkningen, og over 92 prosent har tilgang til Internett i eget hjem (SSB 2010). Den synkrone økningen i bruk av mobil og IKT telekommunikasjoner og i privat reiseintensitet indikerer at fysisk transport og bruk av telekommunikasjoner virker gjensidig forsterkende, Flere nyere studier gir støtte til denne antagelsen (Choo and Mokhtarian 2006; Nobis and Lenz 2009; Lee-Gosselin and Miranda-Moreno 2009).

Samtidig kan bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i en del situasjoner representere alternativer til ordinære transportformer. Et område som til tider har blitt viet mye oppmerksomhet er såkalt fjernarbeid, der informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) benyttes for å utføre arbeid andre steder enn på den regulære arbeidsplassen. Fra et miljøperspektiv representerer dette en mulighet for å redusere antallet arbeidsreiser, eller til å spre reisene ut over dagen slik at rushtrafikken reduseres.

Fjernarbeid kan initieres av ulike aktører i arbeidslivet. Denne gjennomgangen retter seg spesielt mot interessenter innenfor private og offentlige virksomheter, samt beslutningstagere på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.

til toppen

2. Beskrivelse av tiltaket

Fjernarbeid kan beskrives som en måte å organisere arbeidet på der arbeid som kunne vært gjort i arbeidsgivers lokaler utføres andre steder, med støtte i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) (Huws, Korte, and Robinson 1990; Nilles 1991; Eurofound 2008). Dette omfatter ulike arbeidsformer, men i et miljøperspektiv er det spesielt hjemmebasert og senterbasert fjernarbeid som kan antas å være viktige.  Disse to formene krever ulike typer tilrettelegging om de skal redusere arbeidsreiser, og de transportmessige implikasjonene vil kunne variere.

Hjemmebasert fjernarbeid innebærer i de fleste tilfeller at ansatte innenfor ett eller flere foretak inngår avtaler med sine arbeidsgivere om å jobbe hjemmefra noen dager pr uke. Fulltids hjemmearbeid forekommer, men arbeid hjemme 1-2 dager i uken er mer vanlig (Bråten, Andersen, and Svalund 2008; Hjorthol 2006). De som skal jobbe hjemme må ha tilgang til det nødvendige kommunikasjons-utstyret og et egnet område i boligen for å utføre hjemmearbeidet, aller helst et eget arbeidsrom. I sin enkleste form behøver ikke dette føre til store endringer i bedriftens organisering av arbeidet, men det bør likevel reguleres ved hjelp av en kontrakt eller egen arbeidsavtale.

Et fjernarbeidssenter innebærer en større satsing fra privat og/eller kommunalt hold. Det må skaffes egnede lokaler for å huse flere medarbeidere, og det må etableres en organisasjonsform som er formålstjenlig for dem som skal benytte senteret. En kan skille mellom interorganisatorisk sentre, der arbeidstakere tilknyttet ulike virksomheter jobber sammen i nærheten av sine boliger, og satelittkontorer, der en gruppe ansatte tilknyttet samme foretak jobber i nærheten av sine boområder. Vi fokuserer her i første rekke på interorganisatoriske sentere, ettersom det er disse som i størst grad er blitt prøvet ut i Norge og Europa.

image002.jpg  image003.jpg

Figur 1: Fjernarbeidssentre i Woodbridge, England, og Hedalen, Norge.

til toppen

3. Supplerende tiltak

Organisatoriske tiltak

Fjernarbeid innebærer en omorganisering av arbeidet for en eller flere personer. Alle ansatte som omfattes av en fjernarbeidsordning bør inngå en skriftlig avtale med sin arbeidsgiver der alle forhold ved denne arbeidsformen fremgår, herunder bl a. omfang, oppmøtesteder, arbeidstid, varighet og forsikring. For nærmere gjennomgang av retningslinjer for å innføre fjernarbeid og fjernarbeid i norske virksomheter, kan det henvises til Håndbok i fjernarbeid (Bakke et al. 1998).

Hjemmebasert fjernarbeid bør etableres i samråd med fagforeningene på arbeidsplassen, og sentrale partene i arbeidslivet har utviklet felles retningslinjer for dette (Retningslinjer for fjernarbeid). I tillegg finnes det egne bestemmelser mellom fagforbund, blant mellom Handel- og Kontor (HK) og Handels– og Servicenæringenes Hovedorganisasjon (HSH).

For enkeltstående virksomheter som ønsker å starte med fjernarbeid for å redusere omfanget arbeidsreiser er det nødvendig å knytte dette til tydelige målsettinger om å oppnå klart definerte miljøgevinster. Disse bør fremgå enten på bedriftsnivå, som en del av en policy om å redusere omfanget av arbeidsreiser, eller på et tilsvarende lokalpolitisk nivå.  

For kommuner eller regioner som ønsker å etablere fjernarbeidssentra er det nødvendig å utvikle en organisasjonsform og forretningsmodell som passer de involverte brukerne. Det vil ofte være formålstjenlig å inngå en allianse med hjørnesteinsbedrifter og offentlige aktører med interesse i å støtte regional næringsutvikling og bosetting. Ettersom mange potensielle fjernarbeidere jobber i andre kommuner enn der de bor, bør en også en søke å etablere dette som et interkommunalt tiltak.

Uansett hvilken type fjernarbeid en iverksetter er det som regel formålstjenlig å iverksette et pilotprosjekt i forkant av en full implementering, for å vurdere positive og negative sider ved ordningen.

Teknisk støtte

Etablering av fjernarbeid forutsetter investeringer i nødvendig utstyr. For hjemmebasert fjernarbeid innebærer dette som regel dekning av utgifter til PC, telefon, bredbåndforbindelse, samt kostnader knyttet til daglig bruk. For fjernarbeidssenter innebærer dette mer omfattende investeringer i lokaler, møbler, og lignende. Det er uansett viktig å sørge for at brukerne får nødvendig opplæring i bruk av utstyr, og tilgang til teknisk brukerstøtte.

Kombinasjon med andre miljøtiltak

Fjernarbeid bør kombineres med andre typer miljøtiltak. Muligheten for å utføre arbeid i eget hjem vil kunne oppfattes som en positiv motvekt til mer restriktive eller kostnadskrevende tiltak. Dersom en virksomhet ønsker å redusere sine utslipp knyttet til arbeidsreiser med bil, kan en for eksempel kombinere tilbud om fjernarbeid med en mer restriktiv parkeringspolitikk på hovedarbeidsplassen. Følgende tiltak vil ellers være aktuelle å kombinere med fjernarbeid: Delt eie og bruk av bil, Utvikling av rutetilbudet, Begrensning av parkeringstilbudet, Taksttiltak kollektivtrafikk samt Videomøter.

til toppen

4. Hvor er tiltaket egnet

Som et tiltak for å redusere transportvirksomheten, egner hjemmebasert fjernarbeid seg best i by- og forstadsområder der en har utfordringer med kødannelser på virkedagene. Her vil en også ha det største potensialet av arbeidstakere med yrker og arbeidsoppgaver som er egnet for fjernarbeid.

Fjernarbeidssentra bør lokaliseres i nærheten av boligområder i utkanten av større byer, dersom formålet er å redusere pendlingsreiser. I mange større byer i Asia, Europa og USA er det etablert fjernarbeidssentre i byenes randsoner med nærhet til boområder (Koenig, Henderson, and Mokhtarian 1996; Mitomo and Jitsuzumi 1999; Aichholzer 1998). Det vil også kunne være formålstjenlig å lokalisere lokale fjernarbeidssentra lenger unna de store arbeidsmarkedene for å fange opp langpendlere. I Norge er det tidvis blitt etabler fjernarbeidssentre i nærheten av fritidsboliger og hytter for å gjøre det mer attraktivt for arbeidstakere å tilbringe deler av arbeidsuken i nærheten av fritidsboligen (se nedenfor).

Hvem passer fjernarbeid for?

Fjernarbeid passer i første rekke for personer som jobber med informasjons- eller kunnskapsbaserte arbeidsoppgaver. Dette gjelder for mange ansatte innenfor privat og offentlig sektor. Arbeid som krever mye utstyr og maskiner eller fysisk nærhet til kunder eller klienter vil som regel ikke egne seg. De fleste av dagens hjemmebaserte fjernarbeidere arbeider innenfor forskning, utdanning, bank- og  finans, boligmegling og i ulike servicebedrifter (Eurofound 2008; Bråten, Andersen, and Svalund 2008)

Anslag går ut på at så mye som halvparten av alle arbeidstagere i by-nære områder har oppgaver som helt eller delvis kan utføres som fjernarbeid (Hjorthol and Nossum 2008). Studier på dette området finner at de fleste foretrekker å jobbe 1-2 dager pr uke, hjemmefra eller ved et senter (Hjorthol 2006; Mokhtarian 1998; Bjørnholt 2002). Dette tilsier at det er en relativt stor andel av arbeidstakerne som vil kunne fjernarbeide, ettersom mange har tilstrekkelig med kontoroppgaver til å fylle noen dagers arbeid borte fra den ordinære arbeidsplassen.

til toppen

5. Bruk av tiltaket

Hjemmebasert fjernarbeid i Norge

Omfanget av det hjemmebaserte fjernarbeidet varierer etter hvor ”strenge” kriterier en legger til grunn når dette defineres. Avgjørende her er om en setter krav til bruk av IKT, om det må foreligge en skriftlig avtale, eller om arbeidet må ha et visst omfang.

Den norske arbeidskraftundersøkelsen har informasjon om andelen norske arbeidstagere som har inngått en avtale med arbeidsgiver om å jobbe hjemme deler av arbeidstiden. I følge disse datakildene vokste andelen hjemmebaserte fjernarbeidere fra 6-9 prosent i perioden 1996 til 2005 (EIRO 2007). Av disse var det 2/3 – tilsvarende ca 116 000 arbeidstagere - som jobbet hjemmefra på regelmessig basis. Den noe nyere HMS- undersøkelsen, gjennomført av FAFO, retter seg også mot et representativt utvalg norske arbeidstakere(Bråten, Andersen, and Svalund 2008). Her fremgår det at andelen som har inngått avtale med arbeidsgiver om hjemmearbeid, har økt svakt fra 13 til 14 prosent i perioden 2001 til 2007 (Bråten, Andersen, and Svalund 2008). Om lag halvparten jobber hjemmefra 1 dag i uken eller mindre, og denne fordelingen har vært relativt konstant i perioden (se figur 1).

­

 A.3.jpg

Figur 1. Hyppighet av arbeid fra hjemmekontor i Norge. 2001 og 2007. Prosent. (Kilde: Bråten et al 2008)

Disse tallene indikerer at kontraktsfestet hjemmebasert fjernarbeid er relativt vanlig i norsk arbeidsliv, og ser ut til å vokse gradvis i omfang. En tilsvarende trend finner man i Sverige, der hjemmearbeid økte fra 7 til 11 prosent i perioden 2000 til 2006 (SIKA 2001, 2007). Det EU-baserte Eurofound har gjort en sammenstilling av ulike europeiske data, og rangerer Norge, Sverige og Danmark blant landene i Europa med flest hjemmebaserte fjernarbeidere (Eurofound 2008).

Likevel bør en her understreke at definisjonene som ligger til grunn for beregningene nevnt over ikke setter krav om bruk av IKT, eller omfanget av arbeidet i eget hjem. Kravet om at det skal foreligge en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan også fremstå som vel strengt. Det er en mye større andel av arbeidsstyrken som tidvis jobber hjemme, uten at det foreligger noen skriftlig avtale om dette, og denne gruppen har også vokst kraftig de senere årene (se nedenfor).

Fjernarbeidssentre i Norge

I løpet av de siste årene er det gjort flere forsøk med etablering av fjernarbeids-sentre i Norge. Tidlig på 80-tallet ble flere såkalte ”telematikksentra” etablert flere steder i landet med mål om å utvikle lokale arbeidsplasser i utkantstrøk. Ingen av disse er i dag operative (Hetland et al. 1989). På slutten av 90-tallet ble det tatt flere lokale initiativ for å etablere nye fjernarbeidssentra i Norge. Dette gjaldt blant annet i Vågå, Sørum, Fredrikstad, Lillehammer og Tønsberg (Bjørnstad and Brosveet 1997).

De fleste av disse initiativene er senere blitt videreført som næringshager i regi av Statens Industrivekst Anlegg (SIVA). Det er i dag (2011) over 50 slike næringshager spredt over hele landet. Disse næringshagene fungerer som møtepunkter for bedrifter og næringsutviklere i kommunene. Selv om disse til en viss grad også omfatter fjernarbeid, er hovedfokuset på utvikling av lokalt næringsliv, og ikke transportreduksjoner. I tillegg til disse finner vi enkeltstående fjernarbeidssentra etablert i nærheten av områder med mye fritidshus og hytter. Eksempel på dette er fjernarbeidssenteret i Hedalen i Valdres.

Det er ikke gjort noen undersøkelser de siste årene som angir i hvilken grad arbeid ved fjernarbeidssentre og/eller næringshager i Norge bidrar til reduksjoner i arbeidsreiser.

til toppen

6. Miljø- og klimavirkninger

Miljøeffektene og konsekvensene av fjernarbeid er forsøkt beregnet på ulike måter de siste 20 årene. Studiene faller i to grupper. På den ene siden kontrollerte pilotforsøk med fjernarbeid innenfor avgrensede organisasjoner eller geografiske områder over en begrenset tidsperiode (vanligvis 1-2 år). På den andre side overordnede forsøk på å tallfeste gevinstene av fjernarbeid basert på statistiske og teoretiske analyser.

Pilotforsøk med fjernarbeid

Tidlige pilotforsøk med fjernarbeid dokumenterte betydelige reduksjoner i antallet arbeidsreiser. En longitudinell studie av 60 offentlige ansatte fjernarbeidere i Nederland fant at dette ga en reduksjoner i pendlingsreisene på 15 prosent (Hamer, Kroes, and Oostroom 1991). Resultatene var basert på at de ansatte kunne jobbe hjemme 1-3 dager pr uke.

Innenfor det omfattende NTP prosjektet (Neighborhood Telecenters Project) ble reisemønster og transportreduksjoner studert med utgangspunkt i data fra 72 regionale fjernarbeidssentra i California (Mokhtarian and Varma 1998; Koenig, Henderson, and Mokhtarian 1996). Resultatene viste at brukerne av sentrene i gjennomsnitt hadde en 53 prosent reduksjon i kjørelengde på de dagene de jobbet i senteret, i forhold til vanlige arbeidsdager. Dette tilsvarte en reduksjon på 11,5 prosent gjennom en arbeidsuke. Funnene viste samtidig at antallet kjøreturer økte på disse dagene, blant annet fordi mange dro hjem for å spise lunch, eller de dro tilbake til senteret for å jobbe på kveldstid. Også sykling og gåing økte på fjernarbeidsdagene, mens andelen som kjørte sammen til jobb ble redusert. Totalt sett bidro imidlertid fjernarbeidet til betydelige reduksjoner i utslipp av miljøforurensende gasser, med 21.5 prosent nedgang i CO, 34.9 prosent i NOx og 15 prosent i TOG.

Pilotforsøkene på slutten av 90-tallet dokumenterte tydelige reduksjoner i transport og utslipp av miljøskadelige gasser. Samtidig ga de indikasjoner på at fjernarbeidet også kunne lede til nye og uventede reiser i lokalmiljøet. Det ble også dokumentert at mange som startet med fjernarbeid droppet ut etter hvert, eller gjorde dette med gradvis mindre intensitet.  

Statistiske analyser

Statistiske analyser av den potensielle gevinsten ved fjernarbeid har blitt gjort for å vurdere den generelle effekten an fjernarbeid for reduksjon av trafikk innenfor større geografiske områder. Disse studiene er generelt mer pessimistiske til betydningen fjernarbeid har for å redusere/moderere trafikk. En tidlig teoretisk studie fant at hjemmebasert fjernarbeid i USA trolig ikke kunne regne med å redusere mer enn 1 prosent av husholdningenes reiser (Mokhtarian 1998). Dette var basert på statistikk som indikerer generell interesse for hjemmebasert fjernarbeid i USA, mulighet for å gjøre dette, sannsynlig frekvens og betydningen av at dette kunne generere nye reiser i nærmiljøet. Mye av årsaken til det relativt lave gevinsten skyldtes at de fleste ønsker å jobbe hjemme med relativt lav frekvens, ofte bare noen dager i måneden, og at fjernarbeid trolig kan føre til nye reiser lokalt.

Disse funnene er senere blitt understøttet av beregninger som viser at dagens hjemmebaserte fjernarbeidere i beskjeden grad bidrar til å redusere transportomfanget (Choo and Mokhtarian 2006). En finsk undersøkelse basert på tilgjengelig statistikk om pendlingsmønster og hjemmearbeid, fant at det hjemmebaserte fjernarbeidet trolig ikke reduserer antallet kilometer pendlingsreiser med mer enn 0,7 prosent i Finland (Helminen and Ristimäki 2007). Dette var basert på at under 1 prosent av de hjemmearbeidende jobbet hjemme en hel dag i løpet av arbeidsuken.

Norske studier av hjemmebasert fjernarbeid understøtter at dette hittil har hatt en moderat eller liten effekt på transportreduksjoner. En studie av hjemmearbeid i Oslo, Bergen og Trondheim fant at hjemmebasert fjernarbeid var en mulighet for over 40 prosent av arbeidstagerne i disse byregionene (Hjorthol 2006). I gjennomsnitt ble det likevel ikke arbeidet hjemme mer enn 1,6 dag per måned, noe som bidro til 8 prosent reduksjon i passasjerkilometer med bil. Etterfølgende kvalitative intervjuer med hjemmebaserte fjernarbeidere fant indikasjoner på at dette hadde medført endringer i reisemønstrene og også bidratt til flere reiser i lokalmiljøet.

Totalt sett indikerer dette at substitusjonene av arbeidsreiser gjennom hjemmebasert fjernarbeid har begrenset omfang, totalt sett antagelig på rundt 1 prosent av alle arbeidsreisene. Den relativt lave substitusjonseffekten skyldes i første rekke at fjernarbeidet utføres i svært begrenset utstrekning, og oftest relativt sporadisk.

til toppen

7. Andre virkninger

Innvirkning på arbeidsmiljø

Fjernarbeid representerer en omorganisering av arbeidet for en eller flere personer. Slike omorganiseringer kan være utfordrende for den enkelte og det sosiale arbeidsmiljøet han eller hun er en del av. De hjemmearbeidende kan miste fordeler i forhold til andre ansatte, eller bli sosialt og faglig isolert (Huws, Korte, and Robinson 1990; Golden 2006; Wilton, Paez, and Scott 2011). Selv om de fleste får en mer fleksibel hverdag med hjemmekontor, opplever noen at arbeid og fritid smelter sammen. Studier har vist at hjemmearbeidende ofte stiller sterkere krav til egen effektivitet når de jobber hjemmefra enn når de er på jobb (Salaff 2002; Bjørnholt 2002; Hjorthol 2006). Dette kan medføre økt risiko for overarbeid, stress og utbrenthet.

Dersom mange jobber som fjernarbeidere innenfor samme virksomhet eller avdeling, er der også en viss fare for at fellesskapet på arbeidsplassen blir skadelidende. I lys av resultatene diskutert over er det imidlertid lite som tyder på at dette har skjedd så langt. Snarere later det til at mye av arbeidsoppgavene innenfor kunnskapsintensive næringer er av en slik art at de er vanskelige å erstatte med mediert kommunikasjon (Faulconbridge and Beaverstock 2010; Julsrud and Schiefloe 2007). Dette gjør at det tradisjonelle arbeidsmiljøet oftere blir prioritert, selv om en har en prinsipiell mulighet for hjemmekontor.

Organisatoriske effekter av fjernarbeid håndteres best ved å utvikle klare retningslinjer for fjernarbeid innenfor virksomheten, helst nedfelt i avtaler og kontrakter. Regelmessige evalueringer av fjernarbeidet er viktige for å fange opp, og eventuelt korrigere, negative virkninger for organisasjonen.

Flere lokalreiser

Som nevnt over har flere empiriske forsøk indikert at fjernarbeid kan generere nye reiser i lokalmiljøet. Dette er på den ene siden knyttet til at den som jobber hjemme får frigitt tid som benyttes til å foreta innkjøpsreiser, besøksreiser og annet i nærmiljøet. En annen årsak til at fjernarbeid kan generere trafikk er at når fjernarbeideren selv ikke benytter bilen, blir denne gjort tilgjengelig for andre i husholdningen.

Betydningen av slike ”tilbakeførende” effekter er blitt beskrevet i flere kvalitative og kvantitative studier av fjernarbeid, men effekten av dette på trafikkmønster og utslipp av miljøgasser er likevel ikke klarlagt. De fleste studier konkluderer med at denne typen ekstrareiser finner sted, men likevel ikke i et slikt omfang at det underminerer effekten av fjernarbeidet som et transportreduserende tiltak (deGraaff and Rietveld 2007; Rietveld 2011; Choo and Mokhtarian 2005; Mokhtarian and Varma 1998).

Endringer i bosettingsstruktur

Innenfor et lengre tidsperspektiv er det framsatt hypoteser om at fjernarbeid vil kunne bidra til å endre bosettingsmønsteret i byer og forstadsområder (Nilles 1991; Mokhtarian 1998; Rhee 2009). Tanken er at fjernarbeid kan gjøre det akseptabelt for arbeidstakerne å bosette seg lengre vekk fra arbeidsplassen ettersom de ikke behøver å foreta arbeidsreisen hver dag. I så fall vil dette samlet sett kunne lede til mer reisevirksomhet, og kanskje også mer ressurskrevende og forurensende transportmidler.  

Avstand til arbeidssted har vist seg å ha betydning for omfanget av fjernarbeid, og generelt er dette mer vanlig for personer med lengre arbeidsreiser (Hjorthol 2006; Helminen and Ristimäki 2007). Dette betyr imidlertid ikke at det er fjernarbeidet som har bidratt til beslutningen om å bosette seg lenger unna; det kan rett og slett bare bety at de som bor langt unna i større grad starter med fjernarbeid.  

En statistisk analyse av fjernarbeid og flyttemønster i USA fant at husholdninger som valgte å flytte etter at fjernarbeid var tatt i bruk tenderte til flytte nærmere byområdene (Ory and Mokhtarian 2006). De som derimot flyttet før de startet med fjernarbeid hadde flyttet lenger vekk fra bykjernen. Disse funnene støtter altså ikke hypotesen om at fjernarbeid bidrar til en spredning av byområdene. Det trengs mer forskning rundt dette for å etablere sikker kunnskap om den langsiktige betydningen av fjernarbeid for utvikling av by- og forstadsområder.

til toppen

8. Kostnader

Kostnader knyttet til fjernarbeid vil variere sterkt. Et enkelt hjemmekontor kan implementeres nesten uten noen større utgifter, dersom en ikke har behov for særlig avansert tele- og datautstyr. På den annen side er fjernarbeid avhengig av at tilstrekkelig mange tar i bruk dette om en skal oppnå noen substansielle reduksjoner. Dette tilsier at det må gjøres en innsats for å koordinere og organisere virksomheten.

For etablering av fjernarbeidssentre er kostnadsbildet selvsagt annerledes, med behov for investeringer i lokaler og utstyr. Mange av kostnadene vil imidlertid kunne fordeles på ulike interessenter, og i flere av de norske initiativene foreligger det en fordeling av kostnadene mellom ansatte, arbeidsgivere og kommunen.

til toppen

9. Formelt ansvar

Mange aktører vil kunne ta initiativ til fjernarbeidsordninger. Dette vil også avhenge av hvilken type fjernarbeid en ønsker å etablere.  Fjernarbeidssentre iverksettes gjerne som et initiativ fra lokale myndigheter, eller som et virkemiddel for å redusere reisevirksomhet innenfor enkelte virksomheter innenfor et distrikt. Et slikt senter vil kunne kombineres med flere tiltak for å få ned transport langs hovedfartsårene, og for å utvikle miljøvennlig transport i lokalområdet.

Hjemmebasert fjernarbeid implementeres som regel av individuelle offentlige og private virksomheter. Tiltaket passer bra for organisasjoner som ønsker å redusere de totale utslippene fra de ansattes arbeidsreiser. Organisasjonsmessige fjernarbeidsinitiativ kan i en del tilfeller bli stimulert gjennom offentlige tiltak og belønningssystemer. Slike insentiver har ikke blitt benyttet i Norge så langt (Nelson, Safirova, and Walls 2007).

til toppen

10. Utfordringer og muligheter

Fjernarbeid hjemmefra eller fra et senter kan tenkes å imøtekomme behov på mange nivåer i samfunnet. Så langt har miljømessige motiver -og ambisjoner om kutt av arbeidsreiser - i liten grad vært førende for utviklingen av fjernarbeid i Norge. Dette er nok også en hovedgrunn til at dette i liten grad har gitt noen store miljøgevinster.  For at fjernarbeid skal bli et viktigere miljøtiltak må målsettinger om transportreduksjoner adresseres tydeligere når dette etableres. Transportreduksjoner kan ikke forventes å komme som en automatisk følge av et tilbud om hjemmekontor, men fjernarbeid kan være et av flere hjelpemidler for å redusere omfanget av arbeidsreiser i byer og tettsteder. For at en skal lykkes med dette er det nødvendig med en sterkere bevisstgjøring blant potensielle brukere, både om mulighetene for å benytte dette på en regelmessig måte, og om risikoen for at dette kan generere ekstra bilkjøring i nærområdene.

Det er mye som tyder på at fjernarbeid i fremtiden kan få et større omfang, og bli et viktigere miljøtiltak enn det er i dag. For det første er andelen som sporadisk utfører arbeid i eget hjem økt de senere årene. Det er en stor andel av befolkningen som har oppgaver som egner seg til hjemmearbeid, trolig kan nær halvparten av alle ansatte i by-områder kan fjernarbeide helt eller delvis (Hjorthol 2006; Hjorthol and Nossum 2008). Det er også blitt gradvis større aksept for å jobbe i avstand, og andelen som har tilgang til egnet IKT -utstyr hjemme og på jobben har generelt blitt mye større. En studie av helse –miljø og sikkerhetsforhold i Norge, fant  at andelen arbeidstagere som har hjemmekontor har doblet seg fra 14 til 28 prosent fra 2001 til 2007 (Bråten, Andersen, and Svalund 2008). Dette tyder på at det er en stor andel som jobber hjemmefra av og til, selv om de ikke har noen avtale om dette med sin arbeidsgiver.

Et annet moment er at interessen for å implementere miljøtiltak har blitt styrket de senere årene, ikke bare på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, men også innenfor private og offentlige virksomheter. De fleste større virksomhetene jobber systematisk med å utvikle sitt sosiale ansvar (CSR), og utvikling av ”grønn transport” til arbeidet for de ansatte inngår ofte som en del av dette arbeidet (Rietveld 2011_ENREF_30). Som et miljøtiltak bør fjernarbeid uansett kombineres med andre tiltak for å redusere omfanget av bilbruk, og stimulere til alternative transportmåter i nærmiljøet.

til toppen

11. Referanser

Aichholzer, G. 1998
A social innovation in its infancy: experiences with telework centres. In Teleworking: International perspectives, edited by P. A. Jackson and J. M. V. derWielen.
London: Routledge.

Bakke, J.W., Bergersen, E., Fossum, E., Julsrud, T., Oppheim, H. and Sakshaug, U. 1998
Håndbok i fjernarbeid. Oslo, . . Oslo: Arbeidsmiljøforlaget.

Bjørnholt, M. 2002
Fjernarbeid - et mangfold av arbeidsformer.
Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Bjørnstad, M., and Brosveet, J. 1997
Frihus 2000: Public Sector Case Study of a Norwegian IT Highway Project. edited by S. w. P. N. 3.
Oslo.

Bråten, M., Andersen, R. K.and Svalund, J. 2008
 HMS-tilstanden i Norge 2007.
Oslo: FAFO.

Choo, S., and Mokhtarian, P. L. 2005
Do Telecommunications affect passenger travel or vive verca? Structural equation model of aggregateU.S. time series data using composite indexes. Transportation Research Record (1926):224-232.

Choo, S. and Mokhtarian, P. L. 2006
Telecommunication and travel demand and supply: Aggregate structural equation models for the US. Transportation Research Part A 41:4-18.

deGraaff, T. and Rietveld, P. 2007
Substitution between working at home and out-of-home: The role of ICT and commuting costs. Transportation Research Part A 41:142-160.

EIRO. 2007
Telework in Norway.

Eurofound. 2008
Telework in the European Union.
http://www.eurofound.europa.eu/eiro/studies/tn0910050s/tn0910050s_3.htm.

Faulconbridge, J. R., and Beaverstock, J. V. 2010
Geographies of interpersonal business travel in the professional service economy. In Mobility and Technology in the Workplace, edited by D. Hislop. London: Routledge.

Golden, T.D. 2006
The role of relationships in understanding telecommuter satisfaction. Journal of Organizational Behavior 27:319-340.

Hamer, R., Kroes, E. and van Oostroom, H. 1991
Teleworking in Netherlands: an evaluation of changes in travel behaviour. . Transportation 18, pp 365- 382 18 (4): 365-382.

Helminen, V. and Ristimäki, M. 2007
Relationships between commuting distance, frequency and telework in Finland.
Jornal of Transport Geography 15:331-342.

Hetland, P., Knutzen, P., Meissner, R. and Olsen, O. E. 1989
Nært, men likevel fjernt. Telematikk og lokal utvikling. Stavanger, . Stavanger: Rogalandsforskning. .

Hjorthol, R. 2006
Telework in some Norwegian urban areas - motives and transport effects.
Urban Geography 27 (7):610-627.

Hjorthol, R. and Nossum, Å. 2008
Teleworking: a reduction in travel or just increased flexibiity? The Journal of E-working 2:81-94.

Huws, U., Korte,W. B. and Robinson, S. 1990
Telework. Towards the elusive office. West Sussex ISS John Wiley & Sons. .

Julsrud, T. E. and Schiefloe, P. M. 2007
The development, distribution and maintenance of trust in distributed work groups. A social network approach. International Journal of Networking and Virtual Organisations 4 (4):351-368.

Koenig, B. E., Henderson, D. K. and Mokhtarian, P. L. 1996
The travel and emissions impact of telecommuting for the state of California telecommuting project. Transportation Research Part C 4 (1):13-32.

Lee-Gosselin, M. and Miranda-Moreno, L. F. 2009
What is different about urban activities of those with access to ICTs? Some early evidence from Québec, Canada. Jornal of Transport Geography 17:104-114.

Mitomo, H. and Jitsuzumi, T. 1999
Impact of telecommuting on mass transit congestion. Telecommunications Policy 23:741-751.

Mokhtarian, P. L. 1998
A synthetic approach to estimating the impact of telecommuting on travel. Urban Studies 35 (2):215-241.

Mokhtarian, P. L., and Varma, K. V. 1998
The trade-off between trips and distance traveled in analyzing the emissions  impact of center-based telecommuting. Transportation Research Part D 3 (6):419-428.

Nelson, P., Safirova, E. and Walls, M. 2007
Telecommuting and environmental policy: Lessons from the ecommute program. transportation Research Part D 12 (195-207).

Nilles, J. 1991
Telecommuting and urban sprawl: mitigator or inciter? . Transportation  18:411-432.

Nobis, C. and Lenz, B. 2009
Communication and mobility behaviour - a trend and panel analysis of the correlation betweem mobile phone use and mobility. Journal of Transport Geography 17:93-103.

Ory, D. and Mokhtarian, P. 2006
Which came first, the telecommuting or the residential relocation? An empirical analysis of causality. Urban Geography 27 (7):590-609.

Rhee, H.J. 2009
Telecommuting and urban sprawl. Transportation Research Part D 14:453-460.

Rietveld, P. 2011
Telework and the transition to lower energy use in transport: On the relevance of rebound effects. Environmental Innovation and Societal Transitions 1:146-151.

Salaff, J. W. 2002
Where home is the Office. The New Form of Flexible Work. In The Internet in Everyday Life, edited by B. Wellman and C. Haythornthwaite.
Oxford: Blackwell.

SIKA. 2001
Kommunikationsmönster hos befolkningen. Resultat fra SIKA:s kommunikationsundersökningar. Stockholm: SIKA.

SIKA. 2007
RES 2005–2006. Den nationella resvaneundersökningen. Stockholm: Statens institut för kommunikationsanalys.

SSB. 2010
Statistisk Årbook. edited by S. Sentralbyrå.
Oslo.

Vågane, L., Brechan, I. and Hjorthol, R. 2011
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 - nøkkelrapport Oslo: Transportøkonomisk Institutt.

Wilton, R. D., Paez, A. and Scott, D. M. 2011
Why do you care what other people think? A qualitative investigation of social influence and teleworking. Transportation Research Part A 45:269-282.

til toppen