Redaktør: Transportøkonomisk institutt

Resultat hurtigsøk

Følgende tiltak er lenket opp mot Luft:
Lokalisering av arbeidsplasser og bolig
En miljømessig effektiv lokalisering av arbeidsplasser og boliger sikter mot å begrense - og helst redusere - biltrafikk og miljøproblemer knyttet til bytransport, sammenliknet med alternative lokaliseringer. En effektiv transportmessig lokalisering ..

Trafikkreduserende fortetting
Fortetting er et viktig virkemiddel for å redusere biltrafikk og klimagassutslipp, og finnes som målsetting eller tiltak i mange kommuneplaner. Likevel fortsetter arealutviklingen i bilavhengige lokaliteter, og biltrafikken øker. Dette kan skyldes up..

Kapasitet i veinettet
Endringer av kapasiteten i vegnettet har betydning både for framkommeligheten i nettet, for investorers interesse for utvikling av nye områder og for transportomfanget og transportmiddelfordelingen. Redusert reisemotstand gjør at flere reiser og at d..

Videomøter
Bruk av videomøte og videostrøyming (”streaming”) har potensial til å redusera reiseaktivitet og dermed redusera miljøutslepp. Systematisk registrering av bruk gir grunnlag for dokumenterte innsparingar både økonomisk og miljømessig. Føresetnaden for..

Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven er det viktigste lovverket for å ivareta miljøhensyn og iverksetting av miljøtiltak ved planlegging i byer og tettsteder. Loven sørger for at inngrep i våre fysiske omgivelser blir underlagt felles nasjonale mål og miljøkrav, a..

Styring ved hjelp av miljøindikatorer
Å sette konkrete, ofte tallfestete, mål for de resultater man ønsker å oppnå med offentlig politikk virker både motiverende og disiplinerende, og kan bidra til at aktører som har kontroll over virkemidler, bruker disse på den mest effektive måten. Br..

Vegprising/Køprising
Vegprising/køprising har til nå redusert trafikkmengden med opp mot 15-20 prosent. Den avvisende effekten vil være avhengig av kostnaden ved å bruke vegen. De stedene som har oppnådd størst reduksjon i biltrafikken, har samtidig utbedret kollektivtil..

Framkommelighetstiltak for kollektivtrafikk
Framkommelighetsforbedring har som hensikt å gi kollektivtrafikk prioritet i trafikkbildet, slik at reisetiden kan reduseres og regulariteten bedres. Miljøeffekter av framkommelighetstiltak kan knyttes til både transportmiddelvalg og kjøremønster. Ti..

Utvikling av rutetilbud
De fleste nye rutetilbudene er i første rekke tiltak som gir dagens trafikanter et bedre tilbud, eller som fører til bedre ressursutnyttelse. Bedre kollektivtransport alene bidrar bare i begrenset grad til å redusere utslippene fra vegtrafikken. Koll..

Taksttiltak kollektivtrafikk
Drift av kollektivtransport finansieres av inntekter fra trafikantene og kjøp av tjenester (tilskudd) fra det offentlige.Takster kan benyttes som virkemiddel for å holde på trafikantene og/eller å få flere til å reise kollektivt og nivået må sees i s..

Sykkelveg og sykkelnett
Både nasjonalt og kommunalt er det et mål å tilrettelegge for økt sykkelbruk, men sykkelandelen er bare rundt 4,5% i Norge. Sammenhengende sykkelvegnett av høy standard bestående av attraktive sykkelveger og -felt og gode sykkelløsninger i kryss forb..

Drift og vedlikehold av sykkelanlegg
Attraktive sykkelveger og -felt som er godt vedlikeholdt, forbedrer syklistenes sikkerhet, trygghet og fremkommelighet, og kan fremme sykkelbruken og bidra til å begrense bilbruken. Vedlikehold og renhold bidrar også til bedre bymiljø for gående og s..

Sykkelparkering
Sammen med et godt utbygget gang- og sykkelvegnett vil sykkelparkering kunne bidra til at flere sykler til og fra daglige gjøremål. Ved å få flere til å velge sykkel fremfor å kjøre bil på kortere reiser vil det bidra til bedre miljø lokalt, mindre C..

Samarbeid i Sykkelbyer
Statens vegvesen Region sør inngikk i 2005/2006 ”Sykkelbyavtale” med fem byer. Formålet var å bedre forholdene for syklister vesentlig, og å øke sykkelbruken med 50 prosent innen utgangen av en nærmere angitt periode. Skriftlig avtale om samarbeid in..

Fysiske anlegg for gående
Fysisk tilrettelegging for fotgjengere i egen trase, langs gater og på tvers av gater forbedrer fotgjengernes sikkerhet, trygghet, fremkommelighet og tilgjengelighet og kan dermed medvirke til å få flere til å gå og bruke kollektivtrafikken fremfor b..

Gangfelt og andre kryssingsteder
Gangfelt forbedrer fotgjengernes fremkommelighet, tilgjengelighet og trygghetsfølelse. Sikkerheten kan også forbedres hvis gangfeltet suppleres med andre tiltak som signalregulering, trafikkøy og vegbelysning. Gangfelt kan dermed sammen med annen fys..

Drift og vedlikehold gangarealer
Drift og vedlikehold av gangveger, fortauer og gangfelt er en forutsetning for at flere skal velge å gå på sine daglige reiser, og bør derfor prioriteres høyt både på sommeren og om vinteren. Drift og vedlikehold er viktig for at gangveger, fortau og..

Trafikkregler for gående
Trafikkregler som gjelder gående har som primært siktemål å sikre fotgjengerne god trafikksikkerhet og god fremkommelighet i trafikksystemet. Reglene definerer både hvilke rettigheter de gående har, hvilke forpliktelser de har i samspillet med andre ..

Universell utforming
Universell utforming er en strategi for å oppnå et inkluderende og tilgjengelig samfunn. Universell utforming baserer seg på syv prinsipper og skal oppnås gjennom hovedløsningen i de fysiske omgivelsene. Målgruppen for universell utforming er befolkn..

Samkjøring med bil
Mer samkjøring med bil er gunstig både for miljøet og klimaet. Flere personer i hver bil gjør at antallet biler på vegen kan reduseres. Forutsetningen er at ordningen ikke tiltrekker seg nye reisende, trekker passasjerer over fra kollektivtransporten..

Kampanjer for å begrense bilbruk
Denne tiltaksbeskrivelsen dreier seg om kampanjer som har som formål å få flere trafikanter å velge bort bilen. Evalueringer viser at effektene av slike kampanjer er blandete. Imidlertid har både arbeidsplasskampanjer og kampanjer som benytter person..

Mental reiseplanlegging
Mange mennesker ønsker å reise mer miljøvennlig, men i praksis blir gamle vaner gjerne fulgt. Konkretisering av reiseplaner har som formål å gjøre de som ønsker å endre sine reisevaner bedre i stand til å klare det. Ved at den reisende selv tenker gr..

Motoreffektivisering av personbiler med forbrenningsmotor
Kapittelet er begrenset til effektivisering av selve fremdriftssystemene i forbrenningsmotor til personbiler. Bensin- og dieselmotorteknologien har vært gjenstand for en kontinuerlig forbedring i over 100 år. Trussel om global oppvarming har medført ..

Hydrogen i personbilparken
Hydrogen som energibærer for bruk i biler med brenselceller og elektrisk fremdrift er en teknologi som gir null utslipp av klimagassen CO2 og lokale helseskadelige avgasser. Det faktum at hydrogen er en gass med lav energitetthet medfører en betydeli..

Effektivisering av tunge kjøretøyer
Tunge kjøretøy bidrar sterkt til utslipp av klimagasser fra vegsektoren. Utviklingen fra 1994 viser at det har vært en utvikling i retning økt utslipp CO2 per vognkm, samtidig som utslippene av CO2 per tonnkm har gått ned. Store dieselmotorer er med ..

Elektrifisering av bilparken
Elektrifisering av bilparken er et effektivt grep for å begrense klima-utslipp fra vegtrafikken. Hvis 30% av nybilsalget blir elbiler kan Norge nå klimamålet om maks 85 g/km utslipp av CO2. Pr juni 2016 utgjorde de 27% av nybilsalget. Batteridrevne e..

Biodrivstoff
Helseskadelige avgasser og klimagasser fra forbrenning av biodrivstoffer og fossile drivstoffer er som regel i samme størrelsesorden. Opptak av CO2 fra atmosfæren gjennom fotosyntesen og dannelse av biomasse, frukter og oljeprodukter medfører at biod..

Sambruksareal/Shared space
Hovedformålet med shared space/sambruksareal er å forbedre samspillet i gater og byrom mellom ulike brukergrupper. Målet er også å forbedre bymiljø og estetikk. Dette er oppfylt i alle prosjekter. Tiltaket bidrar til fartsreduksjon, mer jevn fart og ..

30 km/t fartsgrenser
Økt bruk av fartsgrense 30 km/t i byer og tettsteder kan ha positive miljøeffekter når det gjelder støy og vegstøv (særlig mht slitasje og oppvirvling). Tiltaket kan også gi noe lavere utslipp av visse klimagasser, gitt at det fører til jevnere fart...

Trafikksanering
Trafikksanering omfatter en ”pakke” av tiltak der formålet er å fjerne gjennomgangstrafikk fra boliggater og sentrale bydeler. Trafikken samles på et overordnet vegnett med henblikk på blant annet å bedre miljøforholdene og bomiljøet i boligområdene...

Miljøgater
Tiltaket er iverksatt på en rekke vegstrekninger nasjonalt og internasjonalt. Flere av de innførte tiltakene medførte en reduksjon i kjørehastighet på strekningen, noe som kan gi reduserte utslipp til luft og støy. Syklistene og fotgjengerne er de so..

Fysisk fartsregulering og rundkjøringer
Fysisk fartsregulering kan i mange tilfeller være et nødvendig supplement til skiltet fartsgrenser for å få redusert farten til ønsket nivå. Redusert fartsnivå har positiv effekt i forhold til både klima, luftforurensning, støy, sikkerhet og trygghet..

Trafikkstyring ved hjelp av ITS
Trafikkstyring ved hjelp av ITS (Intelligente Transport Systemer) omfatter metoder til å omdirigere eller regulere eksisterende trafikk samt gi informasjon til trafikantene med sikte på å effektivisere trafikken og redusere trafikkens negative konsek..

Vinterdekk uten pigger
Redusert bruk av piggdekk vinterstid vil redusere slitasjen av vegdekker, og dermed redusere partikkelproduksjonen. Piggdekk sliter betraktelig mer på vegdekkene enn vanlige vinterdekk. Mengden slitasje vil blant annet variere med kjøretøyenes hastig..

Miljøfartsgrenser
Miljøfartsgrense innebærer å redusere skiltet hastighet i en begrenset periode på en utvalgt veistrekning. Hensikten med miljøfartsgrense er å redusere produksjon og oppvirvling av svevestøv gjennom å redusere kjørehastigheten på deler av veinettet i..